Tilbake til oversikt
artikkelbilde kulturisten kunst

Programinfo:

Alder:
Alle
Sted:
Tangenten (Ute)
Dato/tid:
26.9.20 13:00
Kjøp billetter her!

I Boks- Installasjon/forestilling

Forestilling om eldre pleietrengende

I BOKS

Performativ kunst/forestilling om eldre pleietrengende

Denne forestillingen er åpen for alle og du trenger ikke billett for å melde deg på

Skuespillere: 

Stein Winge, Geddy Aniksdal, Bjørn Sundquist, Kine Bendixen, Kari Onstad Winge,

Sturla Leth- Olsen og Berit Ågren

Idé og manus: Ingeborg Eliassen

Prosjektansvarlig: Andre Akt

Regi og lyd: Elin Hassel Iversen

Produsent: Siri Kvitvik

Scenografi: Elin Hassel Iversen og Siri Kvitvik

Hvordan er det å være gammel når vi har beveget oss fra et familie- og lokalsamfunn til et stat- og markedssamfunn?

Hvordan er det å være gammel og på anbud? Det snakkes og skrives om eldrebølgen eller eldretsunamien. De gamle selv, må de ha ekstremt høy status for å bli lytta til, må de være en Kåre Willoch eller ei Gro Harlem Brundtland, ei Mor Teresa eller en Per Fugelli?

Det er de pårørende som blir hørt, som slipper til i spaltene og i TV-ruta når de er opprørt over at mor eller far bare får dusje hver fjortende dag.

De pårørende ytrer seg om grunnbehov, mat og stell og leggetid. Da høres det. Eldrebølgen framstilles som en grå masse, et fjell av problemer, et hav av utfordringer - for storsamfunnet.

Men hva med den enkelte? Hvordan oppleves det å bli dement?

Hvordan er det når funksjonene svikter og det blir umulig å leve uten hjelp?

Hvordan er det å være den siste når alle nære har forlatt denne verden?

Hvordan er det der inne? Innestengt?

De gamle

De som bærer med seg et helt liv

De som en gang ga omsorg

De som nå må ta imot

Våre erfaringer er lastet ned i bøker og digitale media og de kloke beslutninger kan omkalkuleres i løpet av brøkdels sekunder. Oldingens visdom er overflødig.

Tilbake er bare det forfalne skallet,

det hjelpeløse, det som

belaster og sinker.

Oldingen er like ubrukelig som spedbarnet, bare mye tyngre å flytte på, med skarpere dunster og uten spedbarnets åpne framtid. Pleiepasienter, gamle, uproduktive og hjelpeløse ligger sitter går uhyre langsomt sykeseng rullestol

gåstol får ikke gjort det de ønsker å gjøre får ikke sagt det de vil si.

Vi setter dem bort og glemmer dem. Nesten.

Skammer de seg?

I dette prosjektet inviteres publikum innunder huden, inn i tankeverdenen, bak følelsene til et knippe enkeltmennesker. Vi vil skape møter med fiktive personer som framstår som levende, ekte og samtidige for publikum på andre sida av glassruta.

Fire monologer blir framført av skuespillere som er isolert i hver sin boks.

Boksene har form som kuber, og er innredet med forskjellige miljø som pasientrom på sykehjem, korridor i sykehjem, badeværelse i institusjon og andre aktuelle rom. Boksene er 2,4 meter høye og brede. Publikum betrakter de gamles handlinger og bevegelser gjennom kikkhull i veggene samtidig som de hører de gamles tanker i høretelefoner.

Forestillingen foregår utenfor Tangenten.